VASKEKOST

Sangen som gir meg gåsehud
i disse dager.

Om to dager - vil mine bøtteknøtt være
enda et år eldre på papiret. Og jeg undres,
hvor ble tiden av?

Bildet over er tatt på deres treårsdag - og jeg syntes ærlig talt at det ikke er så veldig lenge siden vi feiret dagen heller. Hjelpes milde makrell. Skal tiden fortsette å løpe ifra meg på denne måten - så er jeg vel pensjonist i morgen . Dagene går rett og slett for fort - og har for få timer i sitt døgn.

Søndag er dagen! Da er småtrollene mine, som kanskje ikke er så små lenger - fire år. De som engang var bøtteknøtt er slettes ikke det lenger. De har utviklet seg med årene til å bli to små selvstendige stabukker, med et humør og smil som kan sjarmere selv den eldste gråstein. Jeg er helt forelsket i mine barn - og de er det beste som har hendt oss her i livet. Både jeg og Ronny fikk oppleve en helt ny kjærlighet ved å bli foreldre. Den kjærligheten som strekker seg så langt at ord aldri vil strekke seg like ut i betydning som man ønsker. Kjærligheten for sine barn - er det ingenting som kan overgå.

Nå ser jeg frem til å skjemme dem bort hele helgen. Når man har en nett leilighet med begrenset plass - så deler man heller opp litt. Og barna klager jo for all del ikke. Et selskap her - og et selskap der, er jo bare tipp topp! I morgen kommer min mor, stepaps og bror på besøk. Søndag samler vi klanen og gubbens side av familien. Jeg ser for meg høy kaloriføring, bra støynivå og mange gode nye øyeblikk som skal foreviges både på minnekortet i topplokket som i kameraet. Helgen skal gripes og nytes enda litt ekstra enn vanlig - er tross alt ikke hver helg at sjarmtrollene fyller år.

Theo - og Leah. Hipp hipp hurra for dere!

Jeg har en venninne, en høne
- som har mast litt indirekte på
at bloggingen har.. avtatt en smule.
Så jeg får vel forsøke å sette igang
igjen , nå da.

Foto : Budstikka.no


Dagene går i ett - og overlappes av en ny dag.
Nå har endelig helgen kommet - og den har jeg kastet meg ut i med
glede! Har vært en helt fantastisk uke igrunn - mye oppturer, mye konstruktiv tilbakemelding,
mange sjanser tl å forbedre seg på det ene og andre plan ( greit med en oppvekker,iblant).
Det har vært hektiske morgener, lange dager - slitne bein og vond rygg. Men pfft!

Det har samtidig vært en uke med mange tanker og følelser. Ikke bare for meg, men
for landet som nasjon. Den store snakkisen er igang - og kommer til å vare i ti uker.
Jeg er så begredelig lei av å se det stygge trynet foran enhver avis, på alle nettsider
og andre medier. Man slipper jo ikke unna. Radio som TV og datamaskin.
Det er jo det ondskapen selv ønsker - og det gjør meg så flyforbanna, at han faktisk
får vilja si om medieoppmerksomhet og ikke minst, tillatelse til å bruke nett i det hele tatt.

Jeg kommer aldri til å glemme 22 Juli. Jeg husker hvor jeg var, hva klokken var - hvem jeg var med.
Jeg husker til og med lyden av bomben , som jeg trodde var torden. Jeg husker hva jeg tenkte da
og jeg husker veldig godt timene og dagene i ettertid. Den dagen vil aldri glemmes, av noen.
Enhver fallen er en søster eller bror. Det er alltid noens barn, far, mor, søster, bror, familie eller venn.
Mine tanker går hver dag til alle pårørende.

Jeg håper av alt jeg er - at denne mannen får sin straff. Og at han aldri, under noen omstendighet,
får gå utenfor murene igjen. Dog, norske fengsler er jo ikke akkurat noen lidelse hvis man sammenligner
med andre land. Her kan den fengslede tydeligvis sette krav i hue og ræva - og få det. Man får et lite
hotellrom - og mat på fatet. Etter mitt syn skulle mannen fått livstid - i et amerikansk, hardbarka fengsel.
DET er straff. DET er fortjent. Her sitter han i sin celle, sin spesiallagede celle med tanke på "hans trygghet"
og setter krav. Han ville ha data - han fikk data, han ville ha netttilgang - han fikk det. Ber han om å få en indrefilet,
så får han sikkert det også. At han kan sitte der og kreve - og FÅ noe, irriterer meg. I mine øyne er han ikke verdig
å få sine ønsker og sin vilje igjennom for en femmer. Han er ikke verd medieoppmerksomheten, som han vil ha -
og som han kan lese på køya før han legger seg med et glis om munnen.

Han mottar frierbrev og skriverier ifra mennesker som ser opp til han. Hvorfor skal han få det?
Det er punkt en.. HVORFOR skal han få det? Punkt to - hvem er alle disse som hevder seg å være fan
av hans handlinger og tankegang? Dette er jo også mennesker som burde vært slengt under lupa!
Hvordan er det mulig, å beundre en slik handling? En handling basert på en ufattelig hjernevaska tankegang?
Jeg vil nå hevde at det ikke er jeg som er hjernevasket her, selvom det er nok det han ville ha tenkt.

Jeg syntes det er viktig å spre tanker om respekt for medmennesker.
UANSETT religion.
UANSETT hudfarge.
UANSETT alder, høyde, bredde.
Uansett meninger, tanker og følelser.
Alltid - og uansett respektere hverandre for de forskjeller vi faktisk respresenterer.

Hvorfor skal det være så vanskelig å godta hverandre?
Vi er en verden med vakre mennesker.
Noen med skrudde meninger og tanker om at drap er løsninger.
Det beste våpen - etter mitt syn - er kommunikasjon og respekt.

Dårlige handlinger avler enda flere dårlige handlinger.
La oss begynne å ta vare på hverandre og den jorden vi lever på.

Husker du dagen hele landet samlet seg?
Der stod vi, brødre og søstre, samlet for å vise medfølelse.
Der stod vi, med respekt for hverandre.
Der stod vi - et helt land i sorg.
Den dagen kommer jeg aldri til å glemme! Da halve Oslo omtrent stod
og sang "Til Ungdommen" så det omtrent ristet i bakken.
Blandt mange forskjellige minoriteter, fant man også kongefamilie - politikere.
Det var så vakkert og se - og høre. Rørende, rett og slett.

La oss ta vare på hverandre.
La oss aldri glemme.

Takk for oppmerksomheten.

Fred ut.

Den ufødte babyen spurte Gud:
"De forteller meg at du vil sende meg ned til jorden i morgen,
men hvordan skal jeg klare å leve der når jeg er så liten og hjelpeløs?"

Gud svarte: "Din engel vil vente på deg og ta vare på deg."

"Men hvem skal beskytte meg?"

Gud sa: "Din engel vil beskytte deg, selv om det innebærer å risikere sitt eget liv."

Babyen sa: "Gud, kan du være så snill å si meg min engels navn?"

Gud svarte: "Du vil ganske enkelt kalle henne Mamma." ♥

Er det noen som har peiling på hvor i huleste det er å oppdrive en slik blå kosekanin?
Theo savner sin lille venn, "kose".
Skrik ut om du har peiling!

Jeg føler igrunn jeg ikke skal klage,
med tanke på at det var over tredve
kalde for et år siden. Men jeg gjør
det likevel, jeg "assa"!

Foto : Leah, mams og tjukklabber.

Jeg er som nordmenn flest,
klager uansett vær!

Det er tross alt ganske kaldt,
"azza".

Foto : HBO

Jeg hadde hørt mye prat om denne nye serien - og hadde igrunn tatt utgangspunktet om å slettes ikke ta meg bryet å se en eneste episode. Grunnene var at jeg egentlig hadde "nok" å se på ( har druknet megselv på kveldstid med både Greys, CSI og Dexter) - og syntes igrunn ikke at verken traileren eller det min samboer viste meg på skjermen var av spesiell interesse. Men.. Snakk om å stå for det man sier. Jeg legger meg langflat og sier at jeg tok grundig feil. Fy fasan, jeg er bergtatt! Winter is coming...

Jeg er av den kjipe serie-titter-sjangeren. Gripes jeg ikke ved første episode er det som regel av liten interesse å gidde å se neste. Ved første episode syntes jeg den var bare ekkel. Tenke seg til at jeg skulle syntes at noe var ekkelt, jeg som både raper og omtrent fiser på kommando - og gjerne kan dyppe hele trynet i matfatet og være særdeles udelikat. Men ja, etter jeg fikk barn var det vel noe som forandret seg, da. Nå kan jeg grine av den minste ting og gjøre meg selv redd for alt mulig. Selv reklamer for bleier. Nok om det, her sklir jeg ut nok en gang.

Tilbake til tema, fra skudd til revolver, til evigheten og forbi - uansett, min samboer og jeg kom til slutt til enighet i julen ( mulig det var julestemningen som tok overhånd, men what the hell - spiller igrunn ingen rolle) - og ble enige om at når hverdagen startet igjen, skulle jeg prøve meg på andre episode. Han like påståelig om at dette var en serie etter min smak. Jeg liker sjeldent å innrømme at jeg tar feil - og hvertfall ikke at han har rett ;) Men det var tilfelle.

Som andre serier - og filmer, for den saks skyld - skaffer man seg fort "favoritter" og andre roller som man virkelig legger for hat. Stemningen i serien er magisk! Man blir kjent med ulike familier og personer, deres relasjoner - og deres rolle i samfunnet. Stiene de velger i livet - og hvilke konsekvenser det har for deres liv og fremtid. Vi sitter på sidelinjen og får beglo oss inn i en uant verden, med skikker og tradisjoner som for oss som lever i dag virker helt fjernt - men som det faktisk var engang i tiden. Det er mye realitet - og noe oppspinn, men den gamle troen og væremåten får vi innsikt i. Vi får kjenne på følelser i alle retninger, fra glede, sorg, frustrasjon og sinne - og det "verste" (men kanskje beste også..) er jo at hver eneste episode endes med at du VIL se hva som skjer neste gang.

Bare dumt jeg ikke har tåmodighet til å vente en uke mellom hver gang, ikke at jeg har så veldig mye valg etter ikveld. De to siste episodene av første sesong skal studeres med vidåpne øyne - og jeg har en bang følelse at jeg kommer til å være bra grinete når jeg skal legge meg for kvelden. Sesong to kommer nemlig ikke i statene før i april. Så da får man bare teste ut tålmodigheten - og prøve å legge igjen alle tankene om hva som kan skje og hvordan det eventuelt vil skje til sides.

Til de av dere som enda ikke har sett GoT - så dukker det opp muligheter på skjermen fredag, om jeg ikke husker feil. NRK3 skal sende serien - og jeg ender med at rekken med fans vil bli lengre. Grip muligheten, folkens! Dette må dere rett og slett ikke gå glipp av!

Barna er nå 3,5 år blitt - og ordene kommer
på løpebånd. Mange ord formes til setninger
av uforlemmelig grad - og jeg kan ikke gjøre
annet enn å trekke betraktelig på smilebåndet.
Så utrolig mye artig de sier - og mener! Enda
godt jeg har en liten grønn bok som jeg prøver
å få skrevet ned sitatene som kommer på rad
og rekke. Men om det fortsetter slik, vil boka være
fylt før de fyller fire.

Min lille fine familie. Leah K, "Han Bolla", Paps og Theo H.

Et lite utdrag av de siste uforglemmelige sitater :  

Theo er sint på sin mor og utbryter :
Du er skikkelig gammel og lukter faktisk BÆSJ!!

Theo og Leah skal til tannlegen :
Trude : "Når vi er inne hos tannlegen i dag må vi si Aaa!"
Leah : "E vil itte si A e..."
Trude : "Vil du si B da?"
Leah : "Nei, skal si O e!"

Theo snakker til søsteren sin:
" Mamma blir ikke sur - bare litt irritert. Vi må høøøre etter vet du,
men jeg klarer ikke høre for ørene mine sier nei takk. "

 Leah sitt svar på hva som var meningen med livet : 
"Gresskar!"

Gratulerer så mye med ekteskapet, Rita og Joakim.
Grip mulighetene, skap øyeblikk - ta vare på minnene.
Respekter hverandre, møt hverandre på halvveien.
Vær gode til å snakke sammen,
støtte hverandre,
le sammen - tørke hverandres tårer.

Utrolig glad i dere.
Takk for en flott helg
- og for at vi fikk være der
på deres store dag.

Størst av alt er kjærligheten.